Det har vært stor spenning knyttet til om årets Statsbudsjett ville komme med et endelig forslag om å innføre nye særregler for skattlegging av privat konsum i selskaper, den såkalte «Monsterskatten».
Jeg har tidligere skrevet om hvordan denne var ment å ramme aksjonærer i bedrifter som eier bolig, båter og fritidseiendom – hvor aksjonærer ville få høy skatt ut i fra en disposisjonsrett til formuesobjektet.
Ville rammet hardt og bredt
Min bekymring, og bekymringen for mine kollegaer i Wepe, var at lovforslaget, ville ramme langt bredere enn det var ment å gjøre. Bedrifter som sitter på eierdeler, som de av ulike grunner ikke kan benytte til inntektsskapende aktiviteter ville fått en kjemperegning!
Vårt håp var at Regjeringen ville lempe på forslaget fra Finansdepartementet, og på torsdag, under fremleggelsen av Statsbudsjettet, varslet de at loven utsettes. Regjeringen tar sikte på å innføre regler om dette først fra 2024. Før den tid skal ordlyden i forslaget bearbeides.
Tar en runde til
Regjeringen tar dermed til fornuft. De sier det vil ta lang til å gjennomgå alle forslag om endringer de har fått inn, og utarbeide justeringer i lovforslaget. Høringen viser at det er bred støtte for strengere regler, men ….
- Det er nødvendig å målrette de foreslåtte reglene bedre. Treffe bedre blink, rett og slett!
- Det opprinnelige forslaget treffer for bredt
- Det er behov for unntaksregler (særlig ved utleievirksomhet)
Vi synes det er bra at det taes en runde til for å utbedre «manglene» i utkast til loven, men at det blir og kommer strengere regler rundt dette i 2024 synes klart. Har du spørsmål om dette, kan du ta kontakt med din kundekonsulent i Wepe.
Regjeringen uttaler om dette:
«Høringsfristen var 1. august 2022. I høringen oppfordret departementet høringsinstansene til å gi innspill til flere enkeltelementer i forslaget. Departementet har mottatt mange høringssvar. Høringen viser at det er bred støtte for strengere regler for privat konsum, men bekrefter også at det er nødvendig å målrette de foreslåtte reglene bedre. Flere høringsinstanser mener forslaget treffer for bredt. Videre er det flere som peker på at det er behov for unntaksregler, særlig for selskap som driver med utleievirksomhet. Samtidig er det også noen som mener at reglene bør være enda strengere enn forslaget i høringsnotatet.
Det vil ta tid å gå gjennom alle høringssvarene og å utarbeide justeringer av forslaget. Det vil derfor ikke bli foreslått endringer med virkning fra 1. januar 2023, slik det ble lagt opp til i høringen. Regjeringen vil legge frem et justert forslag om skattlegging av privat konsum i selskap i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024.
Det presiseres at privat konsum i selskap uansett skal rapporteres og beskattes etter gjeldende regler. Hvis eier bruker selskapets formuesobjekter privat eller overtar formuesobjekter fra eget selskap til underpris, skal selskapet uttaksbeskattes og eier betale utbytteskatt. Dersom eier eller selskapet har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan det ilegges tilleggsskatt. Privat konsum i selskap er fortsatt et prioritert område for Skatteetaten.»
