Allerede som 21 åring oppretta Jan Birger Holth sitt eget selskap. Det var høsten 1988, og han skulle kjøre tømmer for onkelen sin, Otto Tørnby.
– Jeg fikk tilbud om lån fra Marker Sparebank på 14,5% rente for å starte opp. Det var andre tider enn nå kan du si, humrer rømsjingen. – Men om jeg oppretta AS, kunne jeg ta opp valutalån, og da fikk jeg renta ned i det halve.
Det var Regnskapsservice K.Lysaker AS (som senere fusjonerte med Wepe) bisto med stiftelsen. Det ble starten på Holth Skogsdrift AS, og et langt og godt samarbeid med Wepe.
Ung skogsdriftgründer
Jan Birger hadde én lastbærer som han kjørte tømmeret med. Onkel Otto hadde skogsmaskin og lang erfaring, og sammen fikk de tømmeret ned. Slik holdt de på helt til 1995.
– Da jeg fikk ta over en hogstmaskin fra onkelen min. Så da gjorde jeg også min første ansettelse, forteller Jan Birger.
Og bare to år senere, skulle det bli flere maskiner å overta. I 1997 ønsket onkelen å gi seg og Jan Birger fikk kjøpe opp maskinene hans.
– Og plutselig hadde jeg 4 maskiner. Og måtte ansette flere.
Sakte men sikkert vokste både skogsdriften og bedriften. I dag har Holth Skogsdrift 17 maskiner på leasing og 20 faste ansatte. En etappevis vekst med edruelige investeringer, har lagt grunnlaget for det som i dag er en av de største på sitt felt i Norge.

Jan Birger Holth er eier og daglig leder av Holth Skogsdrift AS
Skogsdrift krever spesialarbeidere
Det er ikke hvem som helst som kan manøvrere mange tonn tunge skogsmaskiner gjennom ulendt terreng i all slags vær.
– Dette er spesialarbeidere, for det tar lang tid å lære opp en mann i en hogstmaskin. Du skal kunne mye om både skog, miljø, maskin og tømmer. Men samtidig være effektiv. Og derfor er det viktig å holde på de gode folka, forteller Jan Birger.
Mange av hans ansatte har godt over 20 års ansiennitet i bedriften. Og fokus på god personalpolitikk har alltid svært viktig for Holth. Det er viktig å tilrettelegge for de ansatte, med gode vilkår og fast ansettelse. Og at de også skal kunne ha liv utenom jobben
– Vi kjørte skift før. Men når jeg så på tallene, var det ikke store forskjellen å jobbe kun dagtid. Og med skift er det mye vanskeligere å beholde de flinke folka, sier Jan Birger. Fast ansettelse og gode arbeidstider, det er det beste. Skal du beholde de gode gutta må du tilby det, understreker han.

Det er ikke hvem som helst som kan manøvrere 25 tonn store maskiner i ulendt terreng.
Da Erna stengte grensa
Da pandemien var et faktum 12. mars 2020, ble det også spent stemning for skogsdriften. Mange trodde det skulle bli for mye sagtømmer, og at det måtte begrenses i produksjonen.
– Men så ble jo alle sittende hjemme på hjemmekontor. Og plutselig skulle alle pusse opp. Så det ble faktisk for lite sagtømmer. Det har ført til at prisene har økt, og det har vært en jevn og fin produksjon hele året, smiler Jan Birger.
Men så kom overraskelsen. Ja, for det er ikke alle faktorer han klarer å forutse. Som den da Erna stengte grensa 28. januar.
– Den så jeg ikke komme, ler han oppgitt.
I et lokalsamfunn på grensa til Sverige, er det veldig naturlig å både gifte seg og jobbe på tvers av grensa. Og i Holth Skogsdrift er det 8 ansatte som bor like over grensa i Sverige. Da Norge stengte første gangen, var det et system tilrettelagt for dagpendlere. Og skogsdriften har derfor gått som normalt. Men da grensene ble stengt også for dagpendlere 28. januar, ble det straks litt mer utfordrende.
– Vi var midt i høysesongen. Så gutta mine var gode og ble igjen på denne siden av grensa, og jobba på.
Heldigvis kom det en løsning 1. mars, som ga dagpendlere mulighet til å reise hjem etter endt arbeidsdag. Selv om mange har fått en mye lenger reisevei, da de kun har lov til å passere grensa ved Ørje eller Magnor.
– Gutta kommer seg på jobb, det er det viktigste. Og vi må bare være fornøyd med at ting fungerer. Vi er opptatt av smittevern og forholder oss til reglene. Men jeg tror det er viktig for bygdesamfunnet langs med grensa at ting normaliseres. Så det gleder vi oss til.
Skogsdrift, en væravhengig bransje
Hva skal egentlig til for å lykkes med skogsdrift? De fleste av oss har sett et hogstfelt og kanskje også de store maskinene i arbeid. Men de færreste vet noe som helst om det å drive lønnsom tømmerhogst.
– Det aller viktigste er å ha en jevn og stabil oppdragsmengde hele året. Vi har et godt samarbeid med Glommen Mjøsen Skog, hvor jeg får hovedtyngden av oppdragene. I tillegg har vi direkteavtaler med Stangeskovene og noen fler.
Men også været spiller inn forklarer Jan Birger. I vinter har det vært en god sesong. De lave temperaturene gjør bakken hard, og det blir enklere for maskinene å bevege seg i terrenget. Og da er det mange som vil ha hogd skog, og oppdragene strømmer inn.
– Da må vi bare prøve å ta unna som best vi kan. Men vi er jo også avhengige av at vi har oppdrag resten av året. Og om været er sånn som i høst derimot, da det regna fra 1. oktober til jul, blir det færre oppdrag og det tar lengre tid per kubikk med tømmer, fordi du må ta mye mer hensyn til terrenget.
Jan Birger forklarer at under de ideelle forholdene er det kaldt og fint om vinteren og tørt om sommeren. Men ikke for tørt, for da øker skogbrannfaren. Med andre ord er det mange uforutsette faktorer som kan gjøre arbeidet utfordrende. Da er det greit å ha lang erfaring og kontroll på tallene.
Les også: Da Hageland på Aurskog gikk tom for settepoteter
Skogsarbeider med over middels interesse for regnskap
Mange kunder er naturligvis opptatt av egen drift og økonomi, men setter seg ikke inn i det rent tekniske rundt selve regnskapet. Det har de regnskapsfører til. Jan Birger derimot, er godt over snittet interessert i regnskap.
– Ja, jeg er nok over snittet interessert i det ja, ler han. – I drifta liker jeg å ha kontroll selv, men jeg bruker Wepe til å føre alt, fakturere, lønninger og holde i f.eks. leasingkontrakter. Og så er det fint å ha noen å sparre med. Og ikke minst holde meg oppdatert på nyheter og faglige råd. Da er Hanne og Anders gode å ha.
– Jan Birger er veldig “på” når det kommer til regnskapet, forteller Anders Moen Lysaker i Wepe. – En spennende kunde å jobbe med og lett å diskutere med.
Det å følge med på regnskapet holder han skjerpa og hjelper han å sette gode mål.
– Jeg syns det er moro å følge med på kurvene. Med de nye digitale systemene Wepe har tatt i bruk er det veldig greit. Jeg kan enkelt gå inn å se om jeg har nådd omsetningsmålet jeg har satt meg, og sjekke kostnader opp mot pristilbud jeg har gitt. Og så er det fint å se hvor mye jeg har å gå på, om jeg får inn en type oppdrag som er litt større. Wepe hjelper meg å drive riktig og bra. Det er jeg takknemlig for.
