Dokumentarfilm som levebrød

Dokumentarleverandør for TV2

Fenris Film AS ble grunnlagt i februar 1992. De tre studiekompisene fra medielinja i Volda, Per-Børre Kiserud, Aslaug Holm og Tore Buvarp hadde nylig flyttet til hovedstaden og fått prøvd seg litt i Kanal-Oslo. Men da kanalen gikk konkurs, satte vennene seg et mål om å leve av å lage dokumentarer. Et nokså hårete mål i et lite land med en bitteliten filmbransje, vil kanskje noen si. 

Men dette var i tiden da Stortinget hadde åpnet for reklamefinansierte, riksdekkende TV-kanaler. Og det ble etterspørsel etter en ny type vare: innhold! Og bare et halvt år etter oppstarten av Fenris Film, gikk TV2 på lufta. I motsetning til NRK, som stort sett laget alt innhold selv, baserte TV2 seg på ekstern produksjon. Dette var gunstig for de tre vennene i Fenris Film, som allerede hadde klart å etablere seg som innholdsleverandør for dokumentarisk, fakta- og nyhetsbasert materiale. 

– Vi laga veldig mye fakta og dokumentarisk innhold for TV2. Først mindre ting. Men etter hvert større saker som Dokument 2, som skulle vise seg å bli en merkevare for TV2, forteller daglig leder og produsent Tore Buvarp. 

De laget mellom 25-30 Dokument 2 programmer, og videre ble det også innholdsproduksjon for NRKs dokumentarflater, som “Fakta på Lørdag” og “Brennpunkt”. Og Per-Børre, som er naturentusiasten blant de tre, sørget for noen gode naturserier også. Men det var mer som ventet.

 

Dokumentar som kinofilm

2000-tallet skulle bringe Fenris Film inn i kinosalen og videre til både nasjonale og internasjonale filmfestivaler. Det hele startet med braksuksessen “Heftig og Begeistret”, – dokumentaren om det sjarmerende mannskoret fra Berlevåg. Bak kameraet for publikumsfavoritten, stod blant annet Fenris’ Aslaug Holm. Som i dag omtales som en av Norges fremste dokumentarister.

– Hun klippet også hele filmen, forteller Tore. Som ikke legger skjul på sin beundring av kona si. For Aslaug og Tore er gift. 

Senere fikk Fenris følge Jens Stoltenberg med kamera i tre år. Noe som skulle ende opp i enda en prisbelønnet kinosuksess, Oljeberget. Som igjen ble til tv-serien om Stoltenberg som statsminister, “Fortellinger om statsministeren” og senere tv-dokumentaren da han gikk av som statsminister “Fortellinger om Jens”, i 2013. 

Dokumentarfilmen Brødre, der Aslaug filmet hennes og Tores to sønner over en periode på 8 år, vant flere prestisjetunge priser i utlandet. Den ble vist på filmfestivaler, kino og tv-stasjoner i over 70 land og har 20 millioner visninger i Kina. 

Oi, hvor mye tjener dere på en filmfestival da?
– Tja, 5000-10 000 kroner tenker jeg, svarer Buvarp, og legger til at filmen også vant 350 000 i prispenger, som går til regissøren. 

Men 20 millioner visninger i Kina da? Det må vel generere en del inntekt?

– Svært lite dessverre. Det skal godt gjøres å kjempe mot piratkopiering-industrien i Asia og Øst-Europa. 

Men så var heller ikke målet med filmen å bli rik. Og Tore snakker om at det å leve av og lage film ikke er en typisk 8-16 jobb. Det er en livsstil. Og hele familien er med.

– Vi reiste to turer til Kina og viste filmen i syv-åtte byer, for store publikum. Som i Shanghai, hvor filmen ble vist for full sal med 600 ungdommer og voksne, der alle var enebarn p.g.a. Kinas tidligere ett-barns-politikk. Og med to norske brødre på 15 og 18 år på scenen i samtale etter filmen, var det eksotisk for publikum og veldig spesielt for oss. 

 

Regnestykke med mange ukjente

Det å leve av og lage dokumentarfilm, er et regnestykke med mange ukjente. For mens de fleste av Wepes kunder jobber mot et planlagt overskudd, har en viss forutsigbarhet og kan følge “bunnlinja” ganske tett hele veien. Ser ikke alltid film- og dokumentarskapere hva prosjektene spiller inn før lenge etter at prosjektet er ferdig. Man er avhengig av støtteordninger eller samproduksjonsavtaler med TV-kanalene, eller andre plattformer for startkapital. Og først når det er i boks, kan de ansette folk til å jobbe. Da hyrer de inn regissører, fotografer og produksjonsassistenter m.fl. på prosjektbaserte kontrakter fra 3 til 12 måneder. Noen ganger lenger.

Når filmen endelig er produsert og man har et produkt man kan selge, er kinobillettsalget i seg selv ofte ikke nok for å tjene penger. Men det kan være kritisk å nå den magiske grensa for antall billetter solgt, for å få tilgang på f.eks. etterhåndsstøtte som kan generere et overskudd. Og når en film vises på kino, er det gjerne andre plattformer som tv, strømming og visninger for undervisning som kommer etter og som gir inntekter. 

– Det handler om å ha ryddige avtaler som gir mulighet for at en film kan vise på ulike plattformer over en lengre periode, forklarer Tore.

– “Brødre” som ble laget i 2015, vises ennå på flere strømmeplattformer i Norge og utlandet. 

Så klarer dere å leve av dette? 

– Ja, nå klarer vi å leve av det. Fordi vi nå vet hvordan det skal gjøres, forklarer Buvarp, – og vi har et brukbart nettverk med og mange prosjekter gående til enhver tid. For eksempel allerede i høst kommer “A-ha The Movie” på kino i Norge. Der Fenris er co-produsenter og Aslaug er co-regissør og fotograf.

 

Viktig med godt forhold til regnskapsfører

Tore har opparbeidet seg gode kontakter med salgsagenter, distributører og co-produsenter også internasjonalt. Dette genererer gode prosjekter og avtaler. Men med dette følger også en del byråkratiske forpliktelser og krav til gode søknader og ikke minst detaljerte rapporteringer til det offentlige. 

– Og ikke minst, man må lage gode filmer, legger Tore til.

 

 

– Jeg gjør 90% av administrasjonsjobben selv, forteller han, men legger ikke skjul på at Wepe har vært en god sparringspartner gjennom 20 år. 

Alt regnskap føres etterskuddsvis, selv om noen av de nye verktøyene forenkler arbeidet med blant annet bilag. Men det er en del regler, kategorier og føringer som det ikke er mange i Norge som er vant med. Dette har Wepe måttet sette seg inn i. Tidvis har føringen vært så intrikat at Tore har måttet reise til Bjørkelangen for å sitte med regnskapskonsulenten i Wepe for å gå igjennom punkt for punkt. Det har gjort at Wepe har lært mye om økonomien i dokumentarfilmproduksjon, og Fenris har lært mye om regnskap. Og så har begge lært noe om gode partnerskap og hva som skjer når ildsjeler får jobbe sammen. For dette er ildsjelsarbeid.

– Om jeg hadde vært drevet av å tjene mest mulig penger, hadde jeg drevet med reklamefilm eller ren underholdning, sier Buvarp. – Men det er ikke det som driver oss. Og da hadde vi ikke orket å holde på i 30 år.

Les også: Skogsdrift på grensen

Generasjon Utøya en dokumentar om håp

Det som driver Tore Buvarp og kona Aslaug Holm er å kunne få fortelle ekte historier. En jobb skal ikke bare handle om å skaffe mat på bordet, men også ha en dypere hensikt og drivkraft. Skildre sanne historier som publikum kan kjenne seg igjen i å hente noe fra. 

I den nyeste filmen fra Fenris Film, er det historien til menneskene som var på Utøya 22. juli som skal skildres. Ikke den dagen, som de andre filmene tar utgangspunkt i. Men menneskene. Hvem er de og hvor er de 10 år etterpå? 

Gjennom historiene til fire unge kvinner som alle ble merket for livet på Utøya, skildres hvordan de fortsatt engasjerer seg politisk og kjemper for det de tror på. Samtidig lever de med effektene av traumene fra den dagen i 2011. Vi får høre om kraften, energien og håpet som ligger i de unge som har levd med denne hendelsen i ti år.

Med integritet og et sannferdig ønske om å fange kvinnenes gripende historier, evner Aslaug Holm å komme tett på individene uten at det blir pågående.

– Aslaug har en enorm evne til å vise personene verdighet, men samtidig hjelpe dem til å åpne seg opp. Det er en veldig fin balansegang. Det handler om å skape tillit, og forvalte den på en god måte. Det er da man får fram de ekte historiene.

 

Trenger bedriften din et ekstra par øyne i driften? Ta kontakt med oss i Wepe.